Hvor ble det av motet?

I dag hadde jeg planen klar, jeg skulle sette meg på kontoret og skrive. Ikke på dette blogginnlegget, men på en oppgave til en mappeeksamen. Den skulle bli ferdig til og med. Det er jo alltids fint å ha planer, ikke sant?

Det som skjer, og jeg regner med (og kanskje innerst inne håper) at andre kjenner seg igjen i dette og at jeg ikke er helt alene i verden om ha det slik, er at når pcn står fremfor meg og skolebøkene ligger klar foran meg så blir det en kortslutning i sikringsboksen som sitter oppå skuldrene mine.

Det er tomt oppi der, om jeg lytter hører jeg faktisk gjennomtrekk. Det blir som da internett kom og vi enda hadde modem og det tok en hel EVIGHET å laste inn et bilde. Like lang tid bruker jeg på å laste inn en tanke om hva jeg skal skrive.

Jeg er rett og slett like retningsløs som en fjert i en kurvstol og det skal absolutt ingenting til for at jeg mister fokuset. Tankene vandrer av gårde, på alle andre ting enn skolearbeid og på magisk vis virker alle andre aktiviteter mye mer fristende enn å gjøre ferdig eksamensoppgaven. Til og med husarbeid virker som en dag i en fornøyelsespark sammenlignet med eksamensoppgaven.

Jeg kan da vel ikke skrive før jeg har vasket klær? Og brettet de som er rene?

Så sagt som gjort, så har jeg reist meg og begynt på det. Når jeg først står der på klesrommet og bretter og legger på plass klær, så oppdager jeg at systemet i klesrommet kanskje ikke er helt optimalt. Det burde jeg vel gjort noe med? Så sagt som gjort.

Når jeg først er i gang med det så begynner jeg å tenke på den roteskuffa i stua som vi alltid legger det som ikke har noen fast plass i.. Den burde jeg vel ryddet i? Ingen kan vel finne ro til å skrive en oppgave når det er rotet i en skuff? Nei sånn går det ikke an å ha det i en skuff.

Sånn går dagen, den ene tingen tar den andre og før jeg vet ordet av det har dagen nesten gått i fra meg.

Jeg lurer meg selv. Så enkelt er det, jeg lurer meg selv, og det verste er at jeg er fullstendig klar over det.

Jeg lurer meg selv til å tro at om ikke alt har tellekanter og er støvfritt så går det ikke an å finne ro til å skrive, jeg lurer meg selv til å tro at ”husarbeid” er en meget god og særdeles gyldig grunn til å ikke sitte å skrive.

Akkurat som om husarbeid gjør meg fritatt fra å skrive eller lese til eksamen. Men kanskje jeg burde ringt universitetet å spurt for sikkerhetsskyld? Tror neppe det får noe positivt utfall for meg, så det er vel best å la det være.

Så satt jeg her foran pcn igjen da, med brettekanter på klærne og ryddig roteskuff i stua og noen timer mindre igjen av døgnet.

Nå skal jeg konsentrere meg, finne min indre motivasjon til å bli ferdig!

Motivasjon ja… det er jo egentlig noe å reflektere litt over.

Motivasjon har jeg i massevis for mange ting.

Pakke flyttelass for ei venninne? Ikke noe problem. Pusse opp kjøkkenet? Null stress! Bake ei bryllupskake? Selvfølgelig! Gå på jakt i 20 minusgrader og vind eller i pissregn og vind? Ikke noe problem, det blir gøy!
I fjor høst presterte jeg kunststykket å brekke tåa dagen før jeg skulle på jakt. Motivasjonen for å dra ut dagen etter humpende på krykker? nei den var på ingen måte borte! Jeg hadde motivasjon i bøttelass, der jeg gikk i over ei mil i sterk vind oppover fjellsida på KRYKKER, med hagla hengende på ryggen. Akkompagnert av humrende latter og stor underholdning for elgjegerne som satt på post og så meg i kikkert. Jeg var visstnok et diskusjonsemne over jaktradioen.

Og jeg kan selvfølgelig skjønne det i ettertid, jeg så nok ikke riktig klok ut der jeg humpet oppover fjellsiden!

Jakt ble det iallfall, uansett om kanskje ikke forutsetningene var de beste. Motivasjon har jeg da i bøtter og spann – men gi meg en pålagt eksamensoppgave og pensumbøker, da man skulle man faktisk tro verden har blitt tredd nedover ørene på meg. Godt at det ikke er så lenge til sommerferie fra studiene og enda bedre, etter sommerferien kommer jakta og da kommer nok motivasjonen og henter meg inn igjen, selv om jeg har en snikende mistanke om at det ikke blir noe enklere akkurat, å konsentrere seg om skolearbeid når jaktsesongen starter. Men det har jeg ikke tenkt å bekymre meg for nå.

Sender ut en medlidende tanke til alle dere andre som sitter med nerver for eksamen og ønsker dere lykke til.

Jeg skal i alle fall starte å skrive på oppgaven NÅ, for nå puster innleveringsfristen meg i nakken.

Legger ved et bilde av Frøken-Full-Av-Motivasjon for å minne meg selv på at det meste er mulig å få til, så en eksamensoppgave kan vel ikke være den største utfordringen.

image

 

Publicerad i Lise Ailin Lorentzen

Kommentera

Inlägg per författare

Alla våra inlägg

Bevaka blogginlägg

Ange din mailadress och skicka:

Vi som bloggar

Vi är jägare i olika åldrar med olika bakgrund, erfarenhet och drivkraft. Vi är olika som person och har olika yrkes bakgrund samt andra intressen. Gemensamt har vi jakt och jakthundar som livsstil. Läs mer om oss under meny "BLOGGARE". Vi delar med oss om vår vardag och livsstil Våga ni också!

Vill du blogga?

Är du jägare och tjej med erfarenhet av jakt sedan barnsben och vill dela med dig av din livsstil och intresse till andra. Välkommen att kontakta oss för möjligheten att bli en bloggare teamet Nordic Women Hunting. Kontakta Mona Eriksson på mona@nordicwhunting.com

Livsstil som jägare

Gilla vår Facebook

Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com
%d bloggare gillar detta: